Jeg gikk en tur på stien...

Det er så herlig å både bo sentralt og ha nærhet til skog og mark. De siste dagene har vært varme og solrike, og det er meldt sol og 23-24 grader minst en hel uke framover. I går var Thomas og jeg ute og trillet/gikk tur. Det tar ganske lang tid for Thomas vil gjerne stoppe hver halvmeter å se på blomster, plukke opp en spennende pinne eller snakke om noe annet interessant han finner langs veien. Kanskje treffer vi på en "voffe" som må beundres? Eller en hyggelig dame som slår av en prat og lar seg sjarmere av smilet hans. Og så passer det kjempefint at det er en liten lekeplass omtrent halvveis på turen slik at vi kan stoppe, ta en liten kjeks- og drikkepause og leke med andre småtasser. Går man i normalt tempo tar det omtrent en time å gå den "vanlige" ruten vår, men i går brukte vi 3½, inkludert en times lekepause.

Vi har relativt ofte rådyr i hagen vår, noe jeg synes er kjempekoselig. Jeg leste i et blad for litt siden at de også går under navnet "stylterotter" fordi hageeiere ikke liker at de spiser opp rosebusker o.l. Jeg klarer ikke helt å forstå at det går an å være sur fordi man har så flott dyreliv rundt huset sitt. De kan gjerne komme og spise rosebuskene våre (vi har nok å ta av) mot at jeg får beundre dem. Jeg synes de er så fine.

I går var første gang jeg så et rådyr på denne turstien. Den stod ikke mer enn et par meter fra stien, og jeg hadde heldigvis røsket med meg kamera før vi dro ut, og vi stoppet for å ta bilder. Jeg hørte en slags hyling fra gresset og trodde først det var en fugl, men da det stoppet et par stykker som stusset på det samme gikk en ut i gresset og det viste seg å være en nyfødt rådyrunge! Jeg fikk dessverre ikke tatt noe bilde av den, men den var så liten (ikke større enn en katt, med litt lange ben bare) og aldeles nydelig. Så den ventet nok bare pent på mamma'n som lusket rundt og håpet at det skulle bli mindre folksomt på stien så den kunne hente ungen sin. Jeg håper de to snart kommer og besøker hagen vår. :-)