Jeg har aldri vært glad i fantasybøker. Jeg prøvde meg en gang på både Ringenes Herre og Hobbiten (siden "alle" snakket om dem), men begge var så usannsynlig kjedelig at jeg ikke kom meg gjennom en tredjedel engang. Da jeg traff mannen min (for 11 år siden) introduserte han meg for serien om Discworld (eller Skiveverdenen som den heter på norsk) av Terry Pratchett og siden har jeg vært hekta. Vi har alle bøkene i serien (og også flere av de andre bøkene Pratchett har skrevet) og venter alltid spent på hver nye bok som kommer ut hver høst.
Jeg er fremdeles ikke glad i fantasy generelt, men Pratchett gjør fantasy morsomt. Og bøkene hans er krydret med herlige ordspill (som også er grunnen til at jeg aldri leser bøkene på norsk, med en oversettelse mister man mye av humoren). Selv om jeg nå har lest så godt som alle bøkene om Discworld synes jeg fremdeles den beste boken er den aller første jeg leste; The Truth.
Jeg foretrekker bøkene om heksene og om Døden, mens mannen min liker bøkene om byvaktene best. Det er i allefall noe for enhver smak.
For noen år siden fikk Pratchett Alzheimer (han er jo ikke spesielt gammel, begynnelsen av 60-årene tror jeg). Jeg trodde det skulle bety slutten på serien, men han har heldigvis fortsatt å gi ut bøker. Om det er fordi han ikke er så hardt rammet at han ikke kan skrive mer, eller om han hadde en haug forhåndsskrevne bøker på lager vet jeg ikke, men jeg er glad så lenge eventyret fortsetter. :-)
No comments:
Post a Comment