Vi planter.

Da har vi endelig fått plantet litt i hagen og i verandakrukkene. Alltid fint med litt farger ute. Vi rakk så vidt å bli ferdige før regnet kom i går. Jeg kjenner det godt i både rygg og lår at jeg har stått og gravd og luket i bedene. Det var litt av en jobb etter vinteren. Gledelig var det at alle staudene vi plantet i fjor har kommet opp og ser ut til å trives. Jeg har nemlig vurdert å gjøre det enkelt og bare plante stauder i bedene slik at jeg slipper å plante på nytt hvert år, men siden vi bor i en av Osloområdets kuldegroper, hvor det kan bli nede i -30 om vinteren, var jeg usikker på om de faktisk ville tåle det, men det gjorde de.

Lengst borte har vi noen jordbærplanter fra i fjor. Ellers er det tagetes, astilbe, georginer og campanula. Et annet sted har jeg sådd lupiner som jeg gleder meg til at skal bli fargerike og frodige neste sommer (de blomstrer dessverre ikke før året etter at de er sådd).

Sandkasse.

Som jeg skrev i forrige innlegg bygget vi sandkasse i påsken. I fjor sommer hadde Thomas bare en liten plastsandkasse (formet som en båt). Det var jo nok for en 18 mnding, men i år hadde vi lyst på noe større (og snart er det jo to små som skal kose seg med den).

Siden vi hadde et bestemt sted vi ønsket å ha sandkassen ville vi utnytte den plassen så godt som mulig, og da valgte mannen å bygge den selv slik at vi fikk akkurat den størrelsen vi ønsket.
Han la barkduk i bunnen av sandkassen, som ble stiftet til kanten. Greit å forhindre at ugress vokser opp i sanden. Her er den ferdig. Vi har ikke fått fylt opp ordentlig med sand ennå.
Og så måtte vi bygge lokk også. I tillegg til våre to er det mange katter her i området, og vi har ikke så veldig lyst til at sandkassen vår blir fellesdo for hele nabolaget.

Thomas innvier sandkassen. Lokket er todelt, her er bare halve åpnet.

Hagearbeid.

På den ene siden av huset har vi en skråning hvor vi hittil har latt alt mulig rart vokse fritt. Der var det stort sett tilfeldige busker, gress og ugress i et herlig sammensurium. Det er jo ikke som om vi oppholder oss noe i selve skråningen og den synes heller ikke fra der vi vanligvis sitter når vi er ute, men trappen rett ved siden av er enkleste vei fra forsiden til baksiden av huset så vi går jo forbi en del når vi er ute i hagen. Derfor hadde det vært litt hyggelig om den er pen å se på i allefall. Helt ferdig er det ikke, men jeg tenkte jeg skulle vise fram resultatet så langt i allefall.

Vi begynte med å rett og slett dra opp alt av busker og gress/ugress vi ikke ville ha. Vi lot de minste buskene stå igjen (de stod dessuten pent på rad bortover skråningen), samt de som danner naturlig grense mot naboen. Deretter la vi på ny jord, barkduk og bark. Skrubbet også den lave muren på toppen fri for mose, den var jo helt overgrodd og så ikke fin ut. Mens vi holdt på fant vi en barkduk under jord og gress, så det ser ut til at de som bodde her før oss har gjort et forsøk på å fornye skråningen selv, men siden den var stygg og overgrodd allerede da vi kjøpte huset for tre år siden har de nok latt den forfalle en stund. Håper ikke det er et dårlig tegn på at denne skråningen rett og slett ikke vil være fin og velstelt.

Uansett, vi kjøpte noen litt hardføre stauder på Plantasjen og fant noen steiner som vi la litt her og der. I ettertid synes jeg at det kanskje ble litt nakent, så jeg tror vi kommer til å plante litt til og legge ut litt flere steiner etterhvert (og så har vi ikke kjøpt nok bark, så det mangler litt helt ytterst mot naboen, men det synes nok ikke så godt på bildene). Men her er som sagt resultatet så langt.

Førbilde: en overgrodd skråning. Den ser ikke fullt så ille ut midt på sommeren når det er mer grønt, men det er tidlig ennå så da er den mer grå og kjedelig.

Etter, nå ser det i allefall litt mer ryddig ut.