Feriegjester

I carporten i feriehuset vi leide i Danmark hadde en svarttrostfamilie (tror jeg?) laget seg et rede. 

Det var riktig koselig å følge med på aktiviteten der hver dag. De hadde fire små fugleunger og fløy fram og tilbake med opptygget mat til dem. Heldigvis så de ikke ut til å la seg forstyrre av en bråkete småbarnsfamilie.

Kalle, dagen derpå.

Nissemarsj

I dag er tredje søndag i advent. Selv om det bare er én søndag igjen til jul er det fremdeles nesten to uker likevel. Vi er godt i gang, nesten ferdige med gavehandelen, julekort sendt og har så smått begynt å handle inn mat. I dag var vi med på nissemarsj på Losby. Vi går en del tur der om sommeren, så veien opp til Mønevann er akkurat passe lang for Thomas. Han og Oscar ble utstyrt med nisseluer og vi hadde med akebrett til Thomas.

Klare til avgang. Vi kom tidlig slik at vi kunne ta en tur innom besøksgården og hilse på dyrene. Kalvene og minigrisene hadde sannelig blitt store siden sist.

Fremst gikk en fin hest som trakk en vogn. De stoppet flere ganger underveis slik at alle barna som ønsket en tur i vognen fikk prøvd seg. Thomas syntes hesten var fin, men var skeptisk til å sitte i vognen så han nøyde seg med akebrettet sitt.

Vel framme og Thomas er fornøyd med å ha fått nissemarsjmedalje.

>Oscar var en liten engel hele turen. Han bare lå helt musestille godt innpakket i vognen sin.

Fridag

Vinteren kom hardt og brutalt. Tirsdag var det bart. Onsdag var det et godt lag snø og barna koste seg i barneparken. I dag viste gradestokken under 10 minus og det betyr at parken er stengt. Vi har derfor kost oss inne i dag, men det ser ut som det blir mildere i morgen så da er de kanskje åpen.

Om vinteren henger vi ut fuglemat i et tre vi ser fra stuevinduet, og det første vi gjør når vi står opp er å ta en titt på alle som spiser. Akkurat nå var det bare en enslig stakkar, men det er gjerne en seks-syv fugler om gangen og det er kjempekoselig med liv i treet.

Varm sjokolade på en kald vinterdag, det er ikke mye som er bedre enn det.


Oscar venter utålmodig på at jeg skal smøre lunsj til ham. Han er inne i en periode hvor han ikke vil være alene og blir fryktelig lei seg hvis han blir forlatt.

Oscar tar seg en blund, og Thomas og jeg kan endelig få bygge en togbane som får stå i fred.

Mye snø (og litt brødboks).

I fjor kom årets første snø (eller sne som jeg sier) allerede 2. november. Et tynt lag som forsvant relativt fort før det gikk en stund til neste skikkelige snøfall. I år lot snøen vente på seg. Det kom vel ti fnugg da jeg hentet Thomas i barneparken, men idet vi gikk inn døra hjemme så jeg at snøen begynte å lave ned og det fortsatte utover kvelden, så dette var synet som møtte meg da vi stod opp. Snøen kom sent, men godt. Det luner liksom litt, og nå kommer også julestemningen for fullt. Ingen jul uten snø.

Og til slutt må jeg bare vise fram den nye brødboksen min. Jeg er så lei av brød som ligger framme på benken (det går en del brød med barn i huset) og har lenge sett meg om etter en brødboks. Jeg har hatt en idé om hva jeg ønsket meg, og det var nettopp noe slikt. Jeg fant det raskt på Kremmerhuset, men de hadde bare rosa og blått, ikke farger jeg vil ha på kjøkkenbenken. Jeg lot letingen ligge litt og da jeg var på søndagsshopping forrige uke og var innom der på leting etter noe annet så jeg at de hadde fått brødbokser i hvitt, og da ble jeg veldig glad. Så nå slipper jeg stygge brødposer på kjøkkenbenken. :-)

Hverdag

Stas med nybakte pizzasnurrer og appelsinsaft, på en helt vanlig mandag.
Den kjempefine tallerkenen er forresten en del av barneserviset Farm Animals av Villeroy & Boch
som en av mannens tanter gav Thomas i gave da han ble født. Oscar fikk serviset Birds fra Auerhahn, også veldig fint og inneholder i tillegg barnebestikk.

Jeg skal bli tante.

Jepp, det skal jeg, for tredje gang. Fremdeles er det bare mannens familie som produserer nevøer og nieser til oss, men det gjør ikke noe. Det som er litt spesielt er at de to andre tantebarna mine ble født før jeg ble sammen med mannen min og de er nå 15 og 16 år gamle, så dette er den første jeg får følge helt fra start. I tillegg er det moro at barna våre får et søskenbarn som er nær sin egen alder. Thomas har jo ikke så veldig mye glede av tenåringssøskenbarna sine egentlig. Den lille krabaten er ventet i mars neste år. De gode guttegenene slo også til igjen. Mannen er en av tre brødre og de har igjen produsert tre, snart fire, gutter og bare ei jente.

Uansett, jeg har veldig lyst til å gi noe hjemmelaget i gave til den lille så jeg har vært og kjøpt litt Drops Baby Merino og planlegger et teppe. Som jeg har skrevet før er ikke heklede tepper det beste jeg vet å holde på med, men dette er et babyteppe så jeg tenkte det ville gå relativt raskt og jeg har jo dessuten god tid på meg. Jeg hadde et øøøøørlite håp om at det skulle bli ei jente så jeg for en gangs skyld kunne få se litt rosa garn på heklenålen min, men den gang ei.

Besøk i hagen.

Må ha det, bare må ha det.

Det hender rett som det er, gjerne når jeg er på utkikk etter helt andre ting, at jeg ser noe jeg bare må ha der og da. Det er ikke alltid jeg engang vet hva jeg skal gjøre med tingen, men jeg må ha den likevel.
Den søte, nydelige, fargerike uglen har jeg sett på Ark flere ganger og bare gått forbi. Jeg har hatt veldig lyst på den, men liksom ikke helt visst hvor den skulle være, Jeg er forlengst forbi kosedyrstadiet så den ville ikke ha noe naturlig bosted i huset og den er altfor fin til å bli ramponert og slitt av Thomas. Etter å ha gått forbi den flere ganger endte jeg likevel opp med å gå inn og kjøpe den, og den er bare så utrolig myk og god og herlig hjertehoppende fargerik.
Jeg satte den først oppå den ene sofaen, men der så den veldig ensom og forlatt ut. Foreløpig tester den ut en av bokhyllene, så får vi se hvor den ender opp. Thomas synes også den er veldig fin og han får lov å låne den litt innimellom.
Disse Greengate-skålene kjøpte jeg på ferie i Danmark. Først syntes jeg de var litt bestemoraktig, men jeg likte fargene så godt at de ble med i handlekurven likevel. Foreløpig har de mest stått på utstilling, og innimellom tatt fram som snopskåler. Synes de er så herlige å se på.

Denne veggpynten fant jeg på Søstrene Grene. Det er en herlig butikkjede jeg bare må innom hver gang jeg er et sted hvor de finnes. De har så utrolig mye rart og jeg går aldri tomhendt ut derfra. Da jeg så denne var det igjen fargene som først talte til meg, og i motsetning til alle ovennevnte kjøpt visste jeg med en gang hvor denne skulle festes: på veggen øverst i trappen til tredje etasje. Der gjør den seg godt blandt alt det hvite.
Her er utsikten når man kommer oppover trappen. Jeg blir litt ekstra glad hver gang jeg kommer gående opp og ser på fuglene.
Denne sommerfuglboken, også fra Søstrene Grene, måtte også bli med hjem. Jeg vet ikke helt hva den skal brukes til ennå, men det finner jeg vel ut etterhvert, den var uansett for fin til å bare gå i fra. :-)

De små gleder

Innimellom alle de store tingene som skjer i livet er det godt å ta seg tid til å sette pris på de små tingene. Det hverdagslige som man kanskje ikke tenker så mye over, men som til sammen i grunnen utgjør en stor del av livet. Mannen min er bortreist noen dager, og i stillheten i går kveld, etter at barna var i seng, og i morges, kjente jeg ekstra godt etter hvor fine disse små hverdagslige gledene faktisk er.

To sovende katter, og myk kattepels mot huden.


Lukten, og smaken, av nybakt brød.


Et nytt blad som skal nytes i fred og ro.


En prikkete skål til å bli glad av, og sjokolade man ikke trenger å dele med noen.


Hekletøyet mitt, og gleden over å skape noe fint med mine egne hender.


Å være innendørs når det regner.


Hjertet som svulmer når Oscar smiler til meg.


Og roen når han sover søtt og jeg får en stille stund for meg selv.

Litt av hvert.

Det har vært mye ferie og interiør på bloggen i sommer og lite håndarbeid. Det kommer i grunnen av to ting, tiden har gått med til andre ting og når jeg først har satt meg ned med heklenålen så er det store prosjekter som tar tid å bli ferdige med.

I løpet av sommeren har postkassemusa funnet seg en kone. Fru Mus (med det røde skjerfet) trives godt i huset vårt.

Et kjapt strikket teppe i en liten rest av Drops Fabel holder dem gode og varme mens de passer på storebrors post.

Jeg og mannen har brukt ganske mange dager på dette 3000 brikkers puslespillet. Og det har fullstendig tatt over kjøkkenbordet vårt. Noen kvelder satt vi i et par timer og holdt på i hver vår ende, andre ganger rakk jeg å finne en håndfull brikker mens jeg tilfeldigvis var innom kjøkkenet eller bare ventet på at potetene skulle koke. Sakte, men sikkert har det blitt ferdig. Slike store puslespill var noe vi pleide å legge sammen hele familien da jeg var liten, og det var alltid veldig koselig. Jeg liker puslespill med litt humoristiske motiv og hvor det skjer noe overalt. Puslespill med store områder med samme farge er derimot ikke noe særlig, det blir fort kjedelig.

Denne boken gleder jeg meg til å ta fatt på. Så mange fine ting som jeg gleder meg til å lage. Jeg har en stor bestilling med garn som jeg venter på at skal dumpe ned i postkassa, og da setter jeg i gang.

Og så har jeg rukket å komme litt lenger på bølgeteppet mitt. Det går litt opp og ned hvor mye jeg jobber med det. Noen ganger kan jeg sitte et par kvelder på rad og bare hekle i vei mens jeg ser på TV, men så blir jeg fort lei og trenger noe mer avansert å da blir det lagt vekk en stund. Tro om det blir ferdig i år?

Hei du, lille fugl...

...som drister deg bort til treet aller nærmest huset
og synger så pent for meg om morgenen.
Vokt deg for kattene,
så sees vi sikkert igjen.

Besøk.

Etter å ha bodd i Oslo i over 7 år og så flyttet litt ut av byen er jeg helt fra meg av begeistring over dyrelivet i området. Tenk å ha så mange fine dyr så nært hovedstaden. Hvert år har vi dådyr i hagen flere ganger og i år fikk vi for første gang en elg på besøk!

Jeg fikk dessverre bare knipset et dårlig bilde av rumpa til elgen gjennom vinduet (måtte jo skynde meg da jeg så den), men den er der inni buskaset. Stor og staselig og veldig grasiøs.

Og på søndag var disse to på besøk (igjen er bildene tatt gjennom vinduet). Dådyrene kommer ofte på besøk i par. Det er kjempekoselig. Jeg har lest flere steder at noen kaller dem stylterotter og ikke vil ha dem i hagen sin fordi de spiser rosebuskene. Jeg for min del kan ikke forstå at det er mulig å mislike å ha disse nydelige dyrene på besøk i hagen sin. De må gjerne spise rosebuskene våre i allefall, jeg elsker å ha dem her. :-)

Truly og dagens fangst.

En frosk (veldig død).

Når det har vært en aktiv dag...

... hender det man sovner før man rekker senga. :-)

A day in the life of... Del 2.

Da kommer siste del av dagen i går.

14.30: Henter en regnværskledt Thomas i parken. Han er litt sliten og trenger en hvil i senga.

Oscar får mat.

Så er det tid for litt pludring og prating på sofaen.

Thomas leker med bilene sine mens han venter på at onkel kommer på besøk.

Jeg steriliserer flasker.

En liten pause foran TV'en.

Leker med Duplo.

18.00: Superenkel middag i dag, grillede pølser med potetsalaten jeg laget tidligere.
Vi rakk akkurat å grille før mer regn kom.

Så må Thomas leke litt med mammas heklede sjiraffer.

Og tegne litt.

20.00: Oscar tar natta

(nå sover han til 6 om morgenen før han skal ha mat igjen)

20.10: Thomas og pappa leser nattahistorie.

20.30: Ungene i seng og de voksne finner fram potetgull og Carcassonne.

21.20: Snart ferdig (jeg vant).

Two and a half men og så House på TV.

Sengetid, men først litt lesing (spennende bok!).