Adventstid.

Da er første lys i adventsstaken vel tent, og det er bare 27 dager igjen til jul. Jeg som synes det nettopp var sommerferie.

Vi har mye snø hos oss og gutta har vært på aketur i dag. Det var stas for en liten en som ikke har lekt ute siden onsdag siden han går i barnepark og den er stengt når det er kaldere enn -10. Jeg orker dessverre ikke de store utfluktene ute i snøen og kulden nå som jeg er gravid (26 uker i dag, og bare 100 dager igjen!), så det blir tegning, maling, lese bøker, bygge togbane, sende biler nedover spiralen i lekegarasjen og se på Playhouse Disney. Men det er fint det også. :-)

I dag har vi hengt opp lys i hagen, krans på døra og stjerne i vinduet. Det er den eneste pynten som kommer opp før lille julaften, men det er koselig med pynt og lys rundt seg nå. Vi har så smått begynt på julegaver også. Noen må sendes i posten og må derfor være ferdigkjøpt og pakket om relativt kort tid, og tiden går fortere enn man tror. Men enn så lenge nyter jeg planleggingen og ser som vanlig fram til baking, matlaging, pynting, gavepakking og alt annet som hører desember til. :-)

Julekalender fiks ferdig.

Jeg har brodert som en helt i oktober og november. Og pakket søte små pakker med spennende innhold. Over en uke før tiden er kalenderen klar til bruk. Jeg har hengt den opp bare for å ta bilde av den, for egentlig er den gjemt slik at den ikke skal bli for fristende. Et par av pakkene ble litt tunge, så de hengte jeg bare i beslaget. Jeg lurte litt på hva slags ting Thomas skulle få i kalenderen. Jeg ville ikke ha slike ubrukelige billige småting som bare slenger eller blir ødelagt innen dagen er omme, så vi valgte heller å bruke litt mer penger og kjøpe noe han faktisk har glede av. Vi kjøpte noen ekser med Duplo (Vi valgte de med dyr o.l. som er morsomt å få og enkelt å fordele på dagene, klosser blir litt kjedelig.) og også et puslespill som vi delte opp i flere deler.

Så nå er jeg spent på hva Thomas synes om sin første julekalender og om han husker på den selv hver morgen. :-)

Halloween - del 2.

Nå har jeg tatt bilde av det jeg ellers laget av gresskaret mitt. Må si det er en egen glede ved å bruke alle deler av gresskaret til noe, enten det er mat eller dekorasjon, ingenting går til spille.

Frøene lot jeg først ligge over natten i saltvann. Det er ikke nødvendig, men jeg leste et sted at det deaktiverer noen enzymer i frøene som kan irritere magen og at det dessuten framhever smaken. Etterpå tørket jeg frøene, blandet med litt olje og salt og strødde utover et bakepapirkledt stekebrett. Så stekte jeg dem ved 180 grader i ca 30 minutter, og rørte litt i dem hvert tiende minutt. De ble sprø og kjempegode, minner litt om popcorn i smaken.

Gresskarkjøttet delte jeg i tre deler. To av dem frøs jeg ned til senere bruk, den siste brukte jeg til å lage gresskarkake (oppskrift i matbloggen min). Den ble virkelig saftig og god! Jeg kunne sikkert dekorert den litt mer i tråd med Halloween, men jeg synes det enkle ofte er det beste. Denne kaken skal definitivt lages igjen.

Halloween.

I morgen er det Halloween. Jeg ser at det er svært delte meninger om den tradisjonen. Noen mener det er en amerikansk styggedom som vi på død og liv ikke bør ta til oss (tviler sterkt på at alle veletablerte tradisjoner i Norge er opprinnelig norske, men det er nå engang slik at alt som er nytt trenger tid på seg), og andre synes det er morsomt. Jeg har ikke noe stort forhold til Halloween, men synes det er litt koselig. Jeg har bøtta full av snop klare til besøk i morgen. Kanskje når barna blir eldre lager vi Halloweenfest hjemme, med kostymer og ekle kaker? Enn så lenge foregår det ganske rolig hos oss.

I år bestemte jeg meg for å prøve gresskarutskjæring for første gang. Jeg valgte meg et greit eksemplar på butikken og satte i gang.

Her er utgangspunktet. Greit å ha plast eller avispapir under, det kan bli griseri.

Skjær først av et lokk på toppen. Ikke skjær rett nedover, da detter lokket nedi gresskar. Skjær heller litt på skrå innover og nedover et stykke rundt stilken. Hullet trenger ikke være så stort, men nok til at du får hånden nedi for å få ut innmaten.
Deretter er det bare å begynne gravingen (husk å skrape av undersiden av lokket også).
Det første som møter deg er trådete innmat med masse gresskarfrø innimellom. Ikke kast dette. Gresskarfrø smaker nydelig ristet i panne eller ovn (gjerne med litt krydder på, eller bare olje og salt), som snacks eller f.eks. strødd på salater. Dra/skyll av trådene slik at gresskarfrøene blir rene. Gresskarinnmat brenner seg når du steker frøene, så er ikke noe godt å ha med. Når du har skrapt ut alle trådene kommer du til selve gresskarkjøttet. Det kan være litt hardt og jeg synes det var lettere å bruke en iskremskje for å få ut. Gresskarkjøttet er selvsagt veldig brukbart til mye rart. Selv brukte jeg en tredel til å bake en kake (skal vise den og de ristede frøene i morgen) og frøs ned resten til jeg har funnet noen spennende oppskrifter jeg vil prøve.

Når du har fått ut nok av gresskarkjøttet er det på tiden å skjære ut ansiktet. Det er lurt å tegne det opp på utsiden først. Skallet er litt hardt å komme gjennom, men har du en litt kort skarp kniv går det veldig greit. Siden dette var min første gang valgte jeg et helt enkelt ansikt, men du finner nok av inspirasjon på nett hvis du føler deg kreativ. Til slutt må du lage et luftehull i lokket, omtrent rett over der flammen fra lyset vil treffe.

Her er de vaskede frøene og innmaten jeg skrapet ut. Jeg kjøpte et seks kilos gresskar og fikk omtrent 1,5 kg gresskarkjøtt ut (kunne sikkert skrapet ut en del mer, men det orket jeg ikke).

Selv om det ikke er Halloween før i morgen måtte jeg teste ut lykten litt i dag. :-)

Hva gjør man med 6720 fyrstikker?

Jeg holder fremdeles på med julekalenderprosjektet mitt. Så langt ser det bra ut, selv om det er mye igjen. Jeg er nesten ferdig med å dekorere fyrstikkeskene, nå skal de straks settes sammen og huset dekoreres. Etter å ha tømt alle fyrstikkeskene sitter jeg altså igjen med nesten 7000 fyrstikker jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre av. Siden vi har varmepumpe fyrer vi svært lite med ved/parafin, kun på de aller kaldeste gradene. Og uansett er det jo begrenset hvor mange fyrstikker man pløyer gjennom i løpet av en vintersesong. Ikke er jeg typen som tenner et par hundre telys hver eneste kveld. Jeg lurte litt på om jeg skulle lage noe av dem, men har ingen idé om hva det eventuelt skulle være. Inntil videre ligger de nå der. :-)

Julebok.

2007 var første året vi feiret jul hos oss selv i eget hus framfor å reise til familie. Det var både koselig og behagelig å ta i mot julebesøk i stedet for å være den som pakker og reiser til andre. I år blir fjerde året vi feirer jul her. :-)

Fra første år laget jeg en julebok. Det har vært både koselig og praktisk.

Det jeg har med i juleboken:

1. Hvem vi får julekort fra og hvem vi gir til. Jeg tar også vare på et eksemplar av julekortet fra oss.

2. Hvilke julegaver vi har fått og gitt. Det er fint å huske på senere, og også praktisk i forhold til å sende f.eks. takkekort til de man fikk gaver av, men ikke feiret sammen med.

3. Hva slags kaker og konfekt jeg skal bake. Enkelte sorter er fast hvert år, men noen ganger får jeg lyst til å prøve noe nytt og da ser man lett om det falt i smak og er noe som skal gjentas eller om det ble med den ene gangen. Og så krysser jeg enkelt av på lista for hver sort som skal bakes. Jeg bruker også listen til å regne ut hvor mange kilo smør, mel, sukker osv jeg trenger.

4. Oppskrifter. Selv om jeg har oppskriftene mine andre steder også er juleboken et fint sted å samle sammen favorittene. Julekaker og julemiddager går jo vanligvis igjen år etter år.

5. Tips til neste år. Noen år gjør man seg erfaringer som det er greit å skrive ned og huske på til neste år. F.eks. feilberegner jeg alltid hvor mye melk man trenger til julen. Ikke bare drikker folk melk til frokost og kvelds, det går utrolig mye melk når man skal lage risengrynsgrøt og riskrem til ørten personer. Jeg skriver også ned tips til nye ting jeg vil prøve eller annet vi har savnet eller som vi ofte glemmer og så må springe ut etter i siste liten (servietter er en gjenganger).

6. Handleliste. De aller fleste spiser gjerne det samme julen gjennom. Dermed blir også handlelisten noenlunde lik hvert år. Jeg synes det er greit å ha handlelisten klar i juleboken og bare kopierer den. Det er veldig praktisk fordi det er alltid et eller annet man glemmer (og aldri det samme hvert år).

7. Ingredienser til koldtbord. Vi lager et koldtbord som følger oss som frokost og kveldsmat hele julen. Det er jo mye av det samme som går igjen hvert år, men det er greit å skrive ned hva man har på, hva man vil prøve som er nytt og hva som er mest populært (og som man trenger mer av). Det er greit å slippe å gå tomme for noe.

8. Besøk og annet. Jeg liker å skrive ned hva vi har gjort de ulike dagene, det er koselig å se tilbake på. Og jeg skriver også opp hvem vi feiret jul med, hvem vi ellers hadde besøk av og hvordan juleværet var.

Kanskje gav dette inspirasjon til å starte en egen julebok? Jeg synes det er så koselig å finne den fram hvert år, skrive i den og dekorere sidene og lese om hva vi har gjort, bakt og spist tidligere år. Den boken skal følge meg i mange år, og det kommer til å bli spesielt å lese tilbake på likhetene og ulikhetene mellom julefeiringen da og for 10, 20, 30 år siden.

Gladnyhet, og litt strikking.

Jeg har ikke vært så god til å oppdatere her. Det kommer i hovedsak av det som er dagens gladnyhet, nemlig at tre skal bli fire. :-) En gang i begynnelsen av mars neste år kommer det en liten lillebror. Den ordinære ultralyden viste en frisk og fin baby og det er spennende å tenke på de to små rampeguttene som skal løpe rundt i huset etterhvert. Han har allerede fått navn, men det forblir hemmelig til etter fødselen.
Jeg har et risikosvangerskap (jeg har type 1 diabetes) som medfører kontroller på Rikshospitalet annenhver uke, for ikke å snakke om en hel rekke ekstra ultralyder underveis. Det er utrolig slitsomt og man blir rimelig lei korridorene i tredje etasje, men sånn er det bare. Det er ikke så veldig mange år siden diabetikere ble frarådet å få barn pga risikoen, så det er godt vi har kommet så langt at de aller fleste har normale svangerskap og føder friske fine barn, og mye av det kommer jo nettopp av den tette oppfølgingen. Jeg føler meg heldig som blir tatt godt vare på og legene og jordmørene på Rikshospitalet er virkelig flinke. Jeg hadde all oppfølging og fødte også der sist, så jeg er rimelig godt kjent. :-)

Over til noe annet. Som jeg har skrevet tidligere er ikke strikking min sterke side. Da jeg ventet Thomas hadde jeg likevel lyst til å strikke noe til ham (og på den tiden hadde jeg heller ikke begynt å hekle noe særlig) og valget falt på Mor Signe-teppet til Nøstebarn. Teppestrikking kan absolutt alle gjøre. Imidlertid er det gruelig kjedelig og jeg sverget på at jeg aldri skulle strikke det teppet igjen, det tok en halv evighet. Men fint ble det da. :-)

Jeg hadde lyst til å strikke noe til den lille i magen også, og siden jeg fremdeles ikke har utviklet ferdighetene mine på noen måter (jeg kan rett og vrang, legge opp og felle av, that's it) ble det et teppe igjen, men Mor Signe var totalt utelukket fordi det var så kjedelig og langtekkelig. På Garnstudio sine sider fant jeg oppskrift på et kjempefint perlestrikket teppe. Med tykt garn og digre pinner (følte meg litt teit der jeg satt med monsterpinnene mine) så det ut til at dette prosjektet ville være atskillig mindre tidkrevende enn Mor Signe så jeg bestemte meg for å prøve. Man kan bestille garn på nettsiden, men det er flere butikker som selger det også.

Som antatt gikk det faktisk lynraskt. TIl tross for at jeg kun strikket litt hver kveld mens jeg så på TV (og jeg strikker også supersakte) brukte jeg bare 5-6 kvelder på teppet. Synes det ble kjempefint og gleder meg til å ta det i bruk.