Sunday, 28 November 2010
Adventstid.
Wednesday, 24 November 2010
Julekalender fiks ferdig.
Sunday, 31 October 2010
Halloween - del 2.
Frøene lot jeg først ligge over natten i saltvann. Det er ikke nødvendig, men jeg leste et sted at det deaktiverer noen enzymer i frøene som kan irritere magen og at det dessuten framhever smaken. Etterpå tørket jeg frøene, blandet med litt olje og salt og strødde utover et bakepapirkledt stekebrett. Så stekte jeg dem ved 180 grader i ca 30 minutter, og rørte litt i dem hvert tiende minutt. De ble sprø og kjempegode, minner litt om popcorn i smaken.
Gresskarkjøttet delte jeg i tre deler. To av dem frøs jeg ned til senere bruk, den siste brukte jeg til å lage gresskarkake (oppskrift i matbloggen min). Den ble virkelig saftig og god! Jeg kunne sikkert dekorert den litt mer i tråd med Halloween, men jeg synes det enkle ofte er det beste. Denne kaken skal definitivt lages igjen.
Saturday, 30 October 2010
Halloween.
Deretter er det bare å begynne gravingen (husk å skrape av undersiden av lokket også).
Det første som møter deg er trådete innmat med masse gresskarfrø innimellom. Ikke kast dette. Gresskarfrø smaker nydelig ristet i panne eller ovn (gjerne med litt krydder på, eller bare olje og salt), som snacks eller f.eks. strødd på salater. Dra/skyll av trådene slik at gresskarfrøene blir rene. Gresskarinnmat brenner seg når du steker frøene, så er ikke noe godt å ha med. Når du har skrapt ut alle trådene kommer du til selve gresskarkjøttet. Det kan være litt hardt og jeg synes det var lettere å bruke en iskremskje for å få ut. Gresskarkjøttet er selvsagt veldig brukbart til mye rart. Selv brukte jeg en tredel til å bake en kake (skal vise den og de ristede frøene i morgen) og frøs ned resten til jeg har funnet noen spennende oppskrifter jeg vil prøve.
Thursday, 28 October 2010
Hva gjør man med 6720 fyrstikker?
Monday, 25 October 2010
Julebok.
Thursday, 7 October 2010
Gladnyhet, og litt strikking.
Jeg har et risikosvangerskap (jeg har type 1 diabetes) som medfører kontroller på Rikshospitalet annenhver uke, for ikke å snakke om en hel rekke ekstra ultralyder underveis. Det er utrolig slitsomt og man blir rimelig lei korridorene i tredje etasje, men sånn er det bare. Det er ikke så veldig mange år siden diabetikere ble frarådet å få barn pga risikoen, så det er godt vi har kommet så langt at de aller fleste har normale svangerskap og føder friske fine barn, og mye av det kommer jo nettopp av den tette oppfølgingen. Jeg føler meg heldig som blir tatt godt vare på og legene og jordmørene på Rikshospitalet er virkelig flinke. Jeg hadde all oppfølging og fødte også der sist, så jeg er rimelig godt kjent. :-)