God jul!

Nissen hadde forsynt seg av julekakene vi satte fram og la igjen en liten hilsen. :-) 

Thomas fikk det han hadde ønsket seg aller mest.

Jeg håper alle koser seg glugg ihjel denne fine juleuken. Vi har spist oss stappmett på både julekalkun, koldtbord, julekaker og snop. Vi og guttene har fått utrolig mange fine gaver, vi har vært på aketur og guttene bygger snømann as we speak og vi voksne spiller brettspill (Civilization og Carcassonne går det mye i) hver kveld etter at ungene er i seng.

Bare seks dager igjen av dette året. Håper det blir noen riktig fine dager for alle sammen. :-)

Juleforberedelser

Tiden bare raser av gårde og nå er det plutselig bare en uke igjen til jul. Juleforberedelsene er forsåvidt godt i gang all den tid alle julegaver er innkjøpt og innpakket, julekort og julegaver sendt (i god tid før fristen til og med), juletreet innkjøpt og juleboken tatt fram og skrevet i. Det vi mangler er stort sett baking og matinnkjøp.

Thomas koser seg med både Legokalender og vanlig sjokoladekalender i år, men i tillegg har jeg kjøpt Redd Barna aktivitetskalender. Det er riktignok den samme som i fjor, men da følte jeg Thomas var litt liten til å være med på slikt. I år koser vi oss imidlertid med å lage en ny figur til juleverkstedet hver dag. Her er så langt vi var kommet for noen dager siden. Thomas lager gjerne historier om Mixit, juleuglen, Portofino Post, fru Komfurie og de andre og det er morsomt å høre på. :-)

Jeg broderte julestrømpe til Thomas allerede i 2009, men den ble aldri montert helt ferdig siden den ikke skulle tas i bruk på noen år ennå. I år broderte jeg en til Oscar også, og begge ble sydd sammen og er nå klare til å brukes for aller første gang i år. Jeg tror det blir veldig koselig med personlig julestrømpe, og Thomas virket i allefall veldig fornøyd da han fulgte med på monteringen.

I morgen begynner julebaksten. Jeg vil ha julekakene mine ferskest mulig og uten en tur i fryseren, så du ser ikke meg med stappfulle kakebokser tidlig i desember. I morgen står pepperkaker og pepperkake-Mummihus for tur. Dette blir første år med pepperkakehus etter at vi begynte å feire i eget hus, og jeg er spent på hva Thomas vil synes om det. Morsomt når de blir eldre og kan delta på ting i mye større grad. I år er også første år vi skal sette ut mat til nissen før vi legger oss lille julaften. Jeg er spent på reaksjonen når han ser kakesmulene, kaffeskvett i koppen og "takk" skrevet i klementinskall (og selvsagt julegaver under treet og stappfull julestrømpe). Jeg gleder meg vel så  mye på barnas vegne som på min egen. :-) Oppskrift på verdens beste pepperkaker finner dere forresten her. :-)

Gjett tre ganger...

Huff, jeg kan ikke skryte på meg å være noen aktiv blogger, i allefall ikke det siste halve året. Utrolig at siste innlegg var om sommerferien... Jeg har hatt en skikkelig bloggtørke rett og slett. Lysten har vært der, absolutt. Jeg har sittet i sofaen og tenkt at dette burde jeg skrive et innlegg om, men veien derfra og til å gjøre det er merkelig nok ganske lang av og til.

Jeg tenkte uansett det var passende å starte på'an igjen med å annonsere årets, eller kanskje jeg heller burde si neste års, nyhet. Hvis jeg legger ut noen avslørende bilder av hva jeg har bedrevet sofatiden i det siste med er det nok ikke så vanskelig å gjette. ;-)

Ja, det er i grunnen ganske utrolig å tenke på. Lille store Oscar ble faktisk født i fjor. I fjor! Og nå skal jeg altså til pers igjen. På onsdag er det nøyaktig syv uker til termin (faktisk på min kjære gode, høyt savnede, pappas bursdag, det må bare være et godt tegn), og av farge- og plaggvalget ser dere at vi utrolig nok ikke venter gutt nr 3. Denne gangen blir det faktisk ei jente. Det må vel være et av de store tegnene på heklegalskap at det første jeg gjorde var å dra i garnbutikken og fråtse i jentefarger. :-)

Formen er overraskende nok ganske bra, spesielt med tanke på hvor sliten jeg var på nåværende tidspunkt sist svangerskap. Vi har vært smarte og gjort ferdig alt av julegavehandel så jeg slipper å vagge rundt i butikkene. Jeg håper det skal gå greit å ha julefeiring hos oss, med dertilhørende matlaging, men jeg får være flink og delegere litt til de andre slik at jeg slipper å stå så mye ved kjøkkenbenken. 

Det er like spennende tredje gang og vi gleder oss veldig. Nå håper vi bare de siste ukene går greit, og at formen holder seg greit, og så er det ikke så lenge til familien er komplett. :-)

Ferietid.

Du verden. Det er visst to måneder siden jeg oppdaterte bloggen min. Ikke har jeg noen god unnskyldning heller. Det er bare en blanding av travle dager og litt bloggtørke. Imidlertid har jeg hatt god tid til nye hekleprosjekter, så jeg har jo litt å vise fram fremover. 

Nå er vi midt i sommerferien vår. De første to ukene var vi på ferie i England. Vi fløy til London, leide bil og kjørte opp til en landsby litt utenfor Birmingham hvor vi hadde leid feriehus på en gård. Fantastisk å våkne opp til stillhet bare avbrutt av fuglekvitter og hestevrinsk. Og for en herlig utsikt. 

Det ble tid til mye moro mens vi var der. Størst av alt var selvsagt Thomasland. Fornøyelsesparken Drayton Manor Park inneholder nemlig en stor del bare tiltenkt fans av Thomastoget. Der får man kjøre på togtur med Thomas og Rosie, fly med Jeremy eller Harold og mye annet. Det var spesielt beregnet på små barn, så det var faktisk en god del Oscar kunne være med på også, bare vi var med ham. Fantastisk sted. Ellers tok en en tur med damptog på en museumsjernbane, vi besøkte ThinkTank (et slags teknisk museum) og SeaLife (akvarium) i Birmingham, en park med seks store (og noen av dem ganske vanskelige!) labyrinter og Twycross Zoo for å nevne noe. 

Jeg må bare få si at feriehusferie er fantastisk når man har barn. Så herlig å ha god plass, og ikke minst at barna har et eget rom slik at de voksne ikke trenger være musestille etter sengetid. I tillegg er det både praktisk og litt billigere å ha muligheten til å spise enkelte måltider hjemme og ikke bare måtte spise ute. Leiebil var også herlig. Uten det måtte vi ha bodd midt i en by og vært avhengig av kollektivtrafikk, definitivt mer frihet med bil.

  

Det regnet en del i ferien og hovedgatene i landsbyen flommet over. Litt festlig å se folk ta fram kajakker og padle gjennom sentrum.

 

Feriehuset.

Og den fantastiske utsikten som møtte oss hver morgen. :-)

Pinseferie

Årets pinse ble tilbrakt på det glade vestlandet med mannens familie. Og vi fikk endelig hilst på familiens nyeste medlem som er bare to måneder gammel. Vi kjører vanligvis rundt kysten, siden vi av en eller annen grunn reiser dit mest på vinterhalvåret. I år åpnet veien over Suleskard imidlertid en uke før pinse så da tok vi den veien for litt variasjon. Det er egentlig den foretrukne veien. Uten barn sparer vi fint halvannen time mot kystveien. På turen tok vi oss tid til å stoppe og ta bilder. Det er en utrolig vakker vei med mye å se på.

Heddal Stavkirke

Eidsborg Stavkirke

Utsikt over Dalen i Telemark.

Over Suleskard, her hadde tydeligvis ikke vinteren tatt helt farvel.

Veldig rart å forlate Oslo i 28 grader noen timer tidligere for så å kjøre gjennom meterhøye brøytekanter på fjellet.

Nødhekling.

Ja, så satt jeg der da, fredags kveld, og oppdaget at det ikke var mer garn igjen. Jeg trodde jeg hadde de fem nøstene jeg trengte, men jeg hadde visst bare kjøpt tre. Gode råd var dyre, jeg kunne da ikke gå en hel kveld uten noe å hekle på! Hva skulle man ta seg til?

Helt siden Thomas fikk Ikea lekekjøkken i bursdagsgave i fjor har jeg tenkt at heklede grytekluter hadde vært fint tilbehør, men det har alltid hørtes for kjedelig ut å hekle til at jeg har giddet det. Vel, nå var plutselig prosjekt heklede grytekluter rene himmelen.

Det ferdige resultatet. Dagen etter travet jeg bort til nærmeste garnbutikk, på jakt etter de to siste nøstene jeg trengte, men der var det utsolgt! Hva skulle jeg gjøre hele lørdagen og søndagen uten mer å hekle? Nå måtte jeg virkelig ta fantastien i bruk. Tilfeldighetene ville ha det til at Thomas rev opp legevesken sin. Og mammaen over alle mammaer tenkte at en heklet legeveske måtte da være super. Heldigvis hadde jeg både rødt og hvitt garn klart og satte i gang. Jeg fant på oppskriften underveis, og det gikk faktisk overraskende bra.

Jeg synes faktisk resultatet ble riktig så fint. Mannen min synes det ser ut som en dameveske, men det bryr hverken jeg, Thomas eller Oscar (han liker den veldig godt og har omorganisert innholdet flere ganger daglig) oss om. Det ble en fin heklehelg likevel. :-)

Bakovervendt er tryggest.

Jeg er veldig opptatt av bilsikkerhet. Jeg bruker forum mye og ser at en del reagerer på at alle forummødre har barn sine sittende bakovervendt lenge, mens i virkeligheten sees det sjeldent. Det er dessverre mitt nntrykk også. Jeg tror vi som bruker internett og forum aktivt sannsynligvis er mer opplyst om hva som er anbefalt og trygt. Det er imidlertid kun få jeg kjenner som faktisk har barna sine sitende bakovervendt etter at de er ferdige med den første bilstolen (jeg har faktisk blitt spurt hvorfor barna mine sitter "feil vei"). Det er synd, for bakovervendt bilsete er det absolutt tryggeste, ikke bare for barna, men for alle. Spesielt barn har veldig stort hode i forhold til nakkemusklene, og tåler derfor sleng pga bilulykke mye dårligere enn enn voksen gjør. Det er anbefalt at barn sitter bakovervendt så lenge som overhodet mulig.

Guttene mine, som selvsagt sitter bakovervendt. Oscar i Britax HiWay II og Thomas i Britax MultiTech.  MT er blandt de stolene med lengst rygg, og selv om Thomas (3 år 4 mnd) er lang for alderen har han mye å gå på i lengden. Begge stolene kan brukes bakovervendt til 25 kg, og planen er at de skal sitte der så lenge som overhodet mulig og deretter gå over til beltestol (ingen forvervendt bilstol her med andre ord).

Påske.

Da er påsken godt i gang, i allefall for oss som har hatt ferie siden forrige helg. Vi er for en gangs skyld hjemme i påsken. Vanligvis besøker vi mannens familie halve påsken, men i år ble det litt flyttet på. De vi bor hos ble nemlig foreldre 19 mars, og vi tante og onkel for tredje gang, og da syntes vi det var greit å ikke trenge oss på såpass få uker etter fødsel. Både det heklede babyteppet, kosekluten og noen søte klesplagg ble svært godt mottatt.

Påsken er dessverre ikke bare kos og glede hos oss, men også en trist høytid. Både jeg og mannen har mistet en forelder hver, og begge døde utrolig nok i påsken. På tirsdag var det åtte år siden Pappa døde og i morgen er det fem år siden svigermor døde. Ingen av dem har fått oppleve hverken bryllupet vårt eller barna våre. Vi tenker litt ekstra på dem i påsken, og den vil nok aldri bli helt den samme igjen.

Selv om vi "bare" har vært hjemme har vi ikke kjedet oss. Været har dessverre ikke vært fristende nok til å tilbringe særlig tid utendørs, men vi har vært en tur i Sverige og kjøpt bilstol til Oscar (Britax Hi-Way II), en tur til Teknisk Museum og i dag var jeg og Thomas på lekedate med et par venner og deres barn på Hopp i Havet (lekeland). På søndag skal mannen og Thomas enten på kinotur (hvis det går noe barnevennlig) eller Hoppeloppeland (aldri lei av lekeland).

I et forsøk på å fordele påskesnopet litt utover uken hadde vi eggjakt på onsdag. Det er første året vi gjorde dette og jeg undervurderte nok Thomas sine evner når det gjelder leting. Jeg så for meg at han bare ville kikke litt rundt seg så jeg gjemte alt på relativt godt synlige plasser (vinduskarm, i en åpen lekekasse, i vasken på lekekjøkkenet e.l.), men han var en racer på leting og kikket nedi puffen, oppi skuffer og skap og alle slags steder. Neste år skal jeg gjemme dem bedre!

Til lørdagsgodt i morgen vanker neste runde snop: et velfylt påskeegg. Her er det litt av hvert av sjokolade og en liten leke (Duplo Tow Mater, fra Cars-filmene). Tror nok det blir suksess.

Til slutt et bilde av godguttene. Oscar driver og tar sine første små prøveskritt uten støtte i disse dager. Vi har ventet og ventet på dette. Både han og Thomas reiste seg nemlig opp og begynte å gå langs møblene da de var 8½ mnd gamle. Vi forventet derfor at Oscar skulle begynne å gå selv like tidlig som Thomas, ved 10 mnd, men Oscar er nok litt mer bedagelig anlagt og det er først den siste uken han tør slippe seg og gå et par skritt alene. Spennende tider. :-)

Elefanten Gertie

Jeg er litt hekta på amigurumier fra Delicious Crochet nå, de er så utrolig fine. Etter Rex gikk jeg rett over på elefanten Gertie. Hun ble litt skjev i øynene, men det gjør ingenting.

Møt Rex.

Jeg ble inspirert av Bad Monkey, og måtte bare kjøpe mønsteret til denne dinosauren (fås på Delicious Crochet, vel verdt en titt!). Det ble noen bittesmå endringer i mønsteret, men her er resultatet. Skulle jeg laget den igjen er det mulig jeg i stedet for å sy armer og ben direkte på kroppen hadde valgt å feste dem med "sikkerhetsøyne". Da blir de bevegelige, og det har jeg fått sansen for etter å ha heklet andre amigurumier som er satt sammen slik.

Jeg hadde først planlagt å lage en til hver av guttene, men jeg synes det er kjedelig å hekle ting jeg har heklet før, så den planen gikk rimelig raskt i vasken selv om jeg allerede hadde kjøpt garn til Rex 2. I stedet forelsket jeg meg totalt i flere andre mønstre fra Delicious Crochet og er allerede ferdig med enda en amigurumi derfra og skal straks i gang med tredje. Utrolig mye fint på den siden.

Ellers er jeg imponert over at Thomas med en gang så at det var en tyrannosaurus rex. Tydeligvis en liten gutt med peiling på dinosaurer. :-)

Hurra for Oscar!

Tenk at det allerede er et helt år siden Oscar ble født. Hvor har dette året blitt av? Det er rart å tenke på at han i fjor på denne tiden bare var knapt 12 timer gammel, og nå er han ingen baby lenger. Så utrolig mye han har vokst og lært på dette året.
Dagen i dag startet hardt og brutalt med ettårskontroll på helsestasjonen og sprøyte i hvert lår, men deretter tok det seg heldigvis opp med familiebesøk, gaver og kake. Gavepapiret var mer spennende enn innholdet og sjokoladekake var visst ikke det ypperste av mat, men Oscar storkoste seg.

Oscar pakker opp selv.

Thomas viser hvordan lekene virker.

Litt skeptisk til første smak av sjokoladekake.

Heklet slange.

Siste hekleprodukt her i huset er denne fine og fargerike slangen. Veldig enkel å hekle, det er bare fastmasker rundt og rundt. Jeg hekler dem fast med en kjedemaske i enden (og begynner så hver nye runde med en luftmaske som ikke telles med) for å slippe synlige overganger mellom fargene. Jeg begynte med 5 masker og økte gradvis opp til 45. Jeg hadde på forhånd plukket ut 8 farger jeg ville ha med, men vekslet mellom dem litt tilfeldig. Til slutt heklet jeg hode og tunge (som ble festet i åpningen på enden av hodet), og laget øyne av litt hvit filt og to knapper. Garnet jeg brukte er Gjesdal Bomull Sport. Godt utvalg av farger, og fargene er sterke og fine, og så er garnet slitesterkt. Anbefaler å fylle slangen underveis, det kan fort bli vanskelig å fylle den hvis du venter til slutt. I motsetning til amugurumier som skal fylles ganske fast fordi den blir slappere med tiden fylte jeg denne litt lett slik at den kunne bøyes og beveges litt på. Tror jeg endte opp med ca 130-140 cm slange. Jeg synes den er så fargerik og herlig. :-)

Prosjektbag,

Jeg har lenge følt behov for noe å ha hekleprosjektene mine i, mens de ennå er prosjekter og ikke ferdige. Hittil har plastposer eller "slengt i et sofahjørne" vært løsningen, men jeg har savnet noe annet. Jeg hadde en god del rester av Drops Cotton Light jeg ikke hadde noen planer for, så det ble valget. Jeg heklet en stor og en litt mindre bag.

Begge begynte jeg med 10 (tror jeg?) staver i en ring og så lager jeg bunnen ved å øke gradvis til jeg synes den er stor nok. Deretter slutter man å øke og fortsetter med kun staver rundt og rundt til bagen har høye nok kanter.

Den siste runden laget jeg en skjellbord. Til slutt må man hekle stropper. Da begynner man med en laaaang rekke kjedemasker, snur og hekler så fastmasker eller staver fram og tilbake til stroppen er så bred man ønsker. Disse sys fast på bagen.

Den store bagen.

Den lille bagen.