Strawbeary.

Hekling er ikke det jeg har hatt mest tid til de tre siste ukene, men sakte men sikkert har jeg da fått ferdig litt likevel. Etter å ha heklet Benny måtte jeg jo gå videre med de andre figurene fra Amigurumi: Super Happy Crochet Cute. Jordbærbjørnen Strawbeary var nestemann ut. Denne gangen passet jeg på å bruke en mindre heklenål slik at ikke fyllet synes gjennom.

Strawbeary er den vanskeligste figuren å hekle i følge boken, skjønt alle de fire menneskelignende figurene hekles etter omtrent samme prinsipp så forskjellen er ikke så stor. Det mest fiklete var håret. Ikke fordi det var så vanskelig, teknikken er nemlig enkel, men det var ikke så lett å se hvor maskene var gjennom hårtustene.

Søt rosa bjørnejente som nå kan holde Benny med selskap. :-)

Lillebror.

8. mars, på selve termindagen, ble lillebror Oscar født. Han kom i full fart, to timer fra første ri, og det var rimelig intenst, men likevel betydelig bedre enn sist. Han veide 4280 g og var 53 cm lang. Formen er upåklagelig og Oscar er foreløpig like snill som Thomas var som nyfødt. Han bare spiser og sover (og bæsjer). De likner også veldig på hverandre og det er litt moro. Skal bli spennende å se om de holder seg like eller om Oscar ender opp med å se helt annerledes ut. Med en god blanding av både franske, spanske og norske gener kan de jo potensielt bli svært ulike.

Thomas synes foreløpig ikke at lillebror er særlig spennende. Han gjør jo ikke så mye av seg uansett. Han titter på ham innimellom og hjelper litt til når han har lyst, men ellers er han opptatt med sine ting. Nå er han jo midt i trassalderen, så det er en utfordring samtidig som man opp i det hele skal bli kjent med et helt nytt lite menneske, men det går seg nok til.

Helt utrolig at vi har klart å lage nok en nydelig liten gutt. :-)

Benny the Monkey

Da har jeg heklet første amigurumi fra den nye boken (Amigurumi: Super Happy Crochet Cute av Elisabeth Doherty, kan kjøpes bl.a. på Amazon). Dette er en av de vanskeligste prosjektene i boken, men det går veldig greit likevel. Jeg gjorde jo en kjedelig nybegynnerfeil ved å bruke for stor heklenål til garnet og stappe den litt for mye, så den kunne helt klart vært penere, men jeg regner med den kommer seg litt ettersom stoffet strekkes. Det var i allefall morsomt å hekle noe litt annerledes, skjønt jeg måtte på skikkelig jakt etter nytt utstyr som jeg ikke har pleid å bruke i heklingen før, bl.a. perlegarn og større dukkeøyne (som jeg måtte bestille fra nett). Jeg er allerede i gang med neste amigurumi fra samme bok, så følg med.
Armene er forresten bevegelige, og det er litt gøy. Jeg er vant til å sy armer og bein fast til kroppen slik at de ikke kan beveges, men her skal de festes til kroppen ved bruk av dukkeøyne som ledd. Litt morsomt og annerledes, bortsett fra at jeg måtte la prosjektet ligge en uke mens jeg ventet på at øynene kom i posten. Rart at det skal være så vanskelig å finne slikt i Norge, og så i Oslo attpåtil (har de det ikke her har de det vel ikke noen steder).

Og nei, ingen lillebror ennå. En uke til termin i dag, og siste kontroll i morgen så jeg er redd det ser ut til å ende med tvangsutsendelse en av de nærmeste dagene. Jaja, nå er jeg i grunnen bare glad for at han snart er her, det er sannelig tungt på slutten.