Wednesday 31 August 2011

Minnebok

I tillegg til strikking er scrapping en av hobbyene jeg ikke helt har følt er min greie. Andre scrapper alle slags julekort og bursdagskort, avanserte album med bilder av alt fra store hendelser til en enkel skitur i snøen. Da jeg var gravid med Thomas lette jeg rundt etter det perfekte babyalbum/minnebok, men jeg fant aldri noe jeg likte. De aller fleste hadde altfor lite plass til å skrive, og inneholdt ting som var helt uinteressant for meg. Det var ingen vits med to sider om dåpen som bare ville være blanke siden vi ikke døper barna våre. Synes heller ikke det var noen vits med bokser for å plotte inn vekt og lengde for hver måned det første leveåret, når jeg kun veide ham ved de fastsatte kontrollene. Det var rett og slett for lite frihet i disse ferdiglagede bøkene, for lite av det som passet meg. Jeg bestemte meg derfor for å lage et album selv.

Jeg kjøpte en perm (Jeg kjøpte min på Bookbinders, tror de bare finnes på Paleet i Oslo, men permer får man jo overalt.) og ark til og litt diverse klistremerker, Karen Marie-klipp og annet egnet pynt for en babybok. Mens jeg gikk gravid samlet jeg på ultralydbilder, skrev ned litt om svangerskapet og laget en liste over alt jeg ville ha med i boken. Og der sluttet det.

Etter at Thomas ble født har boken og boksen med alt jeg kjøpte og samlet bare blitt liggende. Jeg fortsatte å samle. Jeg tok vare på armbåndet han hadde på sykehuset, fødselsannonsen i avisen, kortene han fikk og jeg skrev ned alt av milepæler, hvordan han sov, hva han spiste, de 100 første ordene han sa, de første setningene og tannkart over når han fikk tennene sine. Men jeg gjorde ikke noe mer med det, før nå.

For et par dager siden tok jeg alt jeg hadde kjøpt og samlet og det såvidt påbegynte albumet og satte meg ned ved spisebordet for å endelig gjøre dette ferdig. Jeg hadde det meste skrevet ned, så det handlet i grunnen bare om å lime inn noen velutvalgte bilder (dette skulle ikke bli noe bildealbum, vi lager bildebøker av barna gjennom Japan Photo, så dette albumet skulle bare inneholde et par bilder fra fødselen og så et par i løpet av hvert leveår, fra spesielle hendelser e.l.) og pynte.
Permen. Jeg tror denne blir altfor liten til å samle begge barna i, så jeg må nok på jakt etter en til til Oscar. Det fine med å bruke perm framfor en bok er at om du ikke liker det du lager eller vil endre på rekkefølgen er det enkelt å kaste et ark eller flytte rundt på dem. Blir det stygt i boken kan du ikke bare rive ut en side, så dette gir mye mer frihet.







Dette er jo bare noen små smakebiter av alt som er med. Det fine med å lage boken selv er at man kan velge akkurat det man vil ha med selv.

Noe av det man kan ta med er f.eks.:

- kort beskrivelse av svangerskapet og fødselen (ingen intime detaljer eller ting barn ikke skal kunne vite om)

- ultralydbilder og magebilder

- første bilder etter fødsel og noen velutvalgte bilder fra første leveår, bilder fra første ferie og første jul

- familietre

- tannkart

- oversikt over vekt og lengde

- milepæler

- første ord og setninger

- hånd- og fotavtrykk

- avisoverskrifter (dette hadde jeg planer om å gjøre, men glemte helt. Jeg har forresten selv en bunke aviser, både norske og internasjonale, kjøpt den dagen jeg ble født, og det er et fint minne, så jeg synes egentlig det er litt synd at det ikke ble gjort, men sånn er det bare. Hvis andre har lyst til å gjøre dette råder jeg dem til å delegere denne oppgaven til noen andre, så er man sikret at det blir gjort. Thomas ble født sent på kvelden og det var en tøff fødsel i tillegg til at han ble innlagt på nyfødtavdeling. Å springe i kiosken og be om gårdagens aviser var derfor det aller siste vi tenkte på å gjøre da vi våknet morgenen etter.


Oscar må bare finne seg i at minnene hans bærer preg av at han er nr 2. Jeg hadde hverken tid eller ork til å skrive ned noe om svangerskapet med ham. Jeg merker dessuten allerede at vi tar færre bilder av ham enn vi gjorde av Thomas på samme alder. Vi tok hånd- og fotavtrykk av Thomas da han var to uker gammel. Dette har vi ennå ikke gjort av Oscar. Jeg har husket å ta vare på ting som sykehusbåndet og fødselsannonsen. Og jeg skriver ned milepælene hans også, og tror nok jeg skal få skrevet ned de fleste samt ordene han sier og tannkartet. Så det viktigste blir tatt med, men det er som sagt klare forskjeller. Det kan nok virke litt urettferdig, men jeg tror ikke dette er så fjernt fra virkeligheten rundt om i andre flerbarnshjem. Med førstemann har man ork og lyst til alt. Etterpå er dagene for fulle, i tillegg til at det blir litt "been there, done that". Jeg lurer veldig på hvordan det blir for stakkars nr 3. Vil han i det hele tatt få en minnebok? Jeg får prøve å gjøre mitt ytterste for at det skal bli noenlunde likt.

Monday 29 August 2011

De små gleder

Innimellom alle de store tingene som skjer i livet er det godt å ta seg tid til å sette pris på de små tingene. Det hverdagslige som man kanskje ikke tenker så mye over, men som til sammen i grunnen utgjør en stor del av livet. Mannen min er bortreist noen dager, og i stillheten i går kveld, etter at barna var i seng, og i morges, kjente jeg ekstra godt etter hvor fine disse små hverdagslige gledene faktisk er.

To sovende katter, og myk kattepels mot huden.


Lukten, og smaken, av nybakt brød.


Et nytt blad som skal nytes i fred og ro.


En prikkete skål til å bli glad av, og sjokolade man ikke trenger å dele med noen.


Hekletøyet mitt, og gleden over å skape noe fint med mine egne hender.


Å være innendørs når det regner.


Hjertet som svulmer når Oscar smiler til meg.


Og roen når han sover søtt og jeg får en stille stund for meg selv.

Wednesday 10 August 2011

Litt av hvert.

Det har vært mye ferie og interiør på bloggen i sommer og lite håndarbeid. Det kommer i grunnen av to ting, tiden har gått med til andre ting og når jeg først har satt meg ned med heklenålen så er det store prosjekter som tar tid å bli ferdige med.

I løpet av sommeren har postkassemusa funnet seg en kone. Fru Mus (med det røde skjerfet) trives godt i huset vårt.

Et kjapt strikket teppe i en liten rest av Drops Fabel holder dem gode og varme mens de passer på storebrors post.


Jeg og mannen har brukt ganske mange dager på dette 3000 brikkers puslespillet. Og det har fullstendig tatt over kjøkkenbordet vårt. Noen kvelder satt vi i et par timer og holdt på i hver vår ende, andre ganger rakk jeg å finne en håndfull brikker mens jeg tilfeldigvis var innom kjøkkenet eller bare ventet på at potetene skulle koke. Sakte, men sikkert har det blitt ferdig. Slike store puslespill var noe vi pleide å legge sammen hele familien da jeg var liten, og det var alltid veldig koselig. Jeg liker puslespill med litt humoristiske motiv og hvor det skjer noe overalt. Puslespill med store områder med samme farge er derimot ikke noe særlig, det blir fort kjedelig.


Denne boken gleder jeg meg til å ta fatt på. Så mange fine ting som jeg gleder meg til å lage. Jeg har en stor bestilling med garn som jeg venter på at skal dumpe ned i postkassa, og da setter jeg i gang.


Og så har jeg rukket å komme litt lenger på bølgeteppet mitt. Det går litt opp og ned hvor mye jeg jobber med det. Noen ganger kan jeg sitte et par kvelder på rad og bare hekle i vei mens jeg ser på TV, men så blir jeg fort lei og trenger noe mer avansert å da blir det lagt vekk en stund. Tro om det blir ferdig i år?





Thursday 4 August 2011

Soverom

Siste rom i huset som ble pusset opp var soverommet vårt. Det er nesten så jeg ikke tør vise før-bildet, for grønnfargen var altså ikke særlig pen, men vi har nå levd med den i hele fire år. I tillegg har det hopet seg opp med bøker (stablet på stolen under bamsen) og mannens side av rommet ser ikke noe bedre ut, sånn er det når to bokelskere begynner å gå tomme for steder å ha bøkene sine. Men men, here goes. Sånn var det altså før (ser jeg ikke engang har tatt meg bryet med å rydde. Thomas sin BabyBjørn-krakk kan skimtes nede til høyre, og en av bamsene ligger slengt på bokstolen).




Og sånn har det blitt nå. Vi orket ikke tanken på å skrape av tapet, sparkle og legge ny tapet og så male, så vi valgte det lettvinte utveien med smartpanel. Det var et godt valg. Det gikk raskt og så ser det så fint ut. Bokhyllen er en helt enkel Bestå fra Ikea. Deilig å slippe å ha bøker som venter på å bli lest liggende i hauger rundt omkring. Sengen vår er forøvrig en Svane Family 180 cm bred som ble kjøpt da vi først flyttet hit og den gamle sengen vår ble degradert til gjesterommet (men står nå bare lagret siden vi valgte sovesofa i kjellerstua). Den er helt fantastisk å sove i. Og har man først vendt seg til å sove i 180 cm seng føles det utrolig trangt å sove i en vanlig dobbeltseng.


Oscar sin side av rommet. Vi har planer om å dekke hele den veggen til høyre med bokhyller etterhvert. Det burde holde for en stund i allefall.


Bildene er kjøpt på Kremmerhuset, de passet godt med sommerfuglgardinene fra Hansen & Dysvik som jeg falt for da jeg tilfeldigvis var innom en gang. Jeg skal forøvrig være den første til å innrømme at dette ikke er et utpreget maskulint soverom, så det er ingen hemmelighet at jeg har hatt mest å gjøre med det, men mannen syntes altså at det var helt greit. ;-) Vi er kjempefornøyd med resultatet. Jeg blir rett og slett glad når jeg våkner opp til et lyst og trivelig soverom framfor det grønne monsteret vi hadde før. :-)