Må ha det, bare må ha det.

Det hender rett som det er, gjerne når jeg er på utkikk etter helt andre ting, at jeg ser noe jeg bare må ha der og da. Det er ikke alltid jeg engang vet hva jeg skal gjøre med tingen, men jeg må ha den likevel.
Den søte, nydelige, fargerike uglen har jeg sett på Ark flere ganger og bare gått forbi. Jeg har hatt veldig lyst på den, men liksom ikke helt visst hvor den skulle være, Jeg er forlengst forbi kosedyrstadiet så den ville ikke ha noe naturlig bosted i huset og den er altfor fin til å bli ramponert og slitt av Thomas. Etter å ha gått forbi den flere ganger endte jeg likevel opp med å gå inn og kjøpe den, og den er bare så utrolig myk og god og herlig hjertehoppende fargerik.
Jeg satte den først oppå den ene sofaen, men der så den veldig ensom og forlatt ut. Foreløpig tester den ut en av bokhyllene, så får vi se hvor den ender opp. Thomas synes også den er veldig fin og han får lov å låne den litt innimellom.
Disse Greengate-skålene kjøpte jeg på ferie i Danmark. Først syntes jeg de var litt bestemoraktig, men jeg likte fargene så godt at de ble med i handlekurven likevel. Foreløpig har de mest stått på utstilling, og innimellom tatt fram som snopskåler. Synes de er så herlige å se på.

Denne veggpynten fant jeg på Søstrene Grene. Det er en herlig butikkjede jeg bare må innom hver gang jeg er et sted hvor de finnes. De har så utrolig mye rart og jeg går aldri tomhendt ut derfra. Da jeg så denne var det igjen fargene som først talte til meg, og i motsetning til alle ovennevnte kjøpt visste jeg med en gang hvor denne skulle festes: på veggen øverst i trappen til tredje etasje. Der gjør den seg godt blandt alt det hvite.
Her er utsikten når man kommer oppover trappen. Jeg blir litt ekstra glad hver gang jeg kommer gående opp og ser på fuglene.
Denne sommerfuglboken, også fra Søstrene Grene, måtte også bli med hjem. Jeg vet ikke helt hva den skal brukes til ennå, men det finner jeg vel ut etterhvert, den var uansett for fin til å bare gå i fra. :-)

Snart jul.

Nå ja, kanskje ikke helt. Og jeg er jo heller ikke typen som begynner å lage handle julegaver straks forrige jul er over, sitter og scrapper julekort om sommeren eller har tatt fram julepynten lenge før snøen engang har kommet. Likevel måtte jeg bare slå til da jeg så at det var salg på Panduro. Selv om det bare er en uke siden jeg bestilte det hadde jeg faktisk glemt det hele og ble både glad og overrasket da hentelappen dumpet ned i postkassen og jeg kunne hente en stor eske som nærmest var en forundringspakke.

Så da skal nok førjulstiden (når den kommer) brukes til å lage grånisser, juleugler og male nissehoder. :-)

Seks måneder!

En liten dag for sent, men hva gjør vel det når verdens beste lille Oscar er seks måneder gammel!

Japansk blomstersjal

Endelig, endelig, kan jeg få vise fram noe av det jeg har jobbet med på heklefronten den siste tiden. Det har blitt litt lite hekling her på bloggen rett og slett fordi jeg har lagt amigurumier litt til siden og jobbet med et par litt større prosjekter. Bølgeteppet har dere fått sniktittet på innimellom, men dette er nytt. Hekling er ikke det jeg har mest tid til om dagene, så det har gått litt tregt, men nå trooooor jeg at jeg endelig er ferdig.

Jeg sier tror fordi jeg fremdeles er litt usikker på om jeg burde heklet på en rad til slik at det blir bredere. Det er en gave, så jeg tror jeg heller får gi det slik det er og heller jobbe mer med det hvis mottakeren ønsker det bredere. Prosjektet begynte med at jeg som vanlig leste, moret meg, koste meg, gledet meg over den fantastiske bloggen Attic24. Jeg elsker fargene hun omgir seg med, fortellingene fra hverdagen og alt det fine hun hekler. Jeg har mang en gang blitt inspirert av henne og har en liste av ting jeg ønsker å lage fra bloggen hennes. Uansett, jeg merket meg at hun hadde heklet et japansk blomstersjal/skjerf, og jeg falt fullstendig for det og visste med en gang om noen som ville like å få dette.

Dessverre hadde hun ikke lagt ut noen oppskrift på sjalet, men ut fra bildene hennes kom jeg fram til en oppskrift jeg tror er riktig, men som i allefall fungerer utmerket. Sjalet lages dessuten ved at blomstene hekles sammen etterhvert som de lages (join as you go). Det er rett og slett genialt og noe jeg har overført til annen hekling. Så herlig å slippe en bunke med f.eks. bestemorruter som må festes sammen helt på slutten. I stedet kan man se teppet vokse sakte men sikkert mens man hekler dem sammen underveis. Så mye enklere og ikke minst mye mindre kjedelig.

Jeg har ikke blokket ut sjalet ennå, og er litt usikker på om jeg gidder. Det jeg har gjort er å spraye det lett med vann og la det tørke flatt på en håndduk. Det fikk vekk de krøllete kantene. Sjalet er heklet i Drops Baby Alpaca Silk som er som navnet sier en blanding av alpakka og silke, så det er herlig mykt og deilig.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet og ikke minst glad for at dette endelig er ferdig. Jeg begynte på prosjektet i slutten av mai så det har tatt litt over 3 mnd, men jeg har jo også jobbet med andre ting innimellom så alt i alt er det ikke så ille.

Ta-da!

Minnebok

I tillegg til strikking er scrapping en av hobbyene jeg ikke helt har følt er min greie. Andre scrapper alle slags julekort og bursdagskort, avanserte album med bilder av alt fra store hendelser til en enkel skitur i snøen. Da jeg var gravid med Thomas lette jeg rundt etter det perfekte babyalbum/minnebok, men jeg fant aldri noe jeg likte. De aller fleste hadde altfor lite plass til å skrive, og inneholdt ting som var helt uinteressant for meg. Det var ingen vits med to sider om dåpen som bare ville være blanke siden vi ikke døper barna våre. Synes heller ikke det var noen vits med bokser for å plotte inn vekt og lengde for hver måned det første leveåret, når jeg kun veide ham ved de fastsatte kontrollene. Det var rett og slett for lite frihet i disse ferdiglagede bøkene, for lite av det som passet meg. Jeg bestemte meg derfor for å lage et album selv.

Jeg kjøpte en perm (Jeg kjøpte min på Bookbinders, tror de bare finnes på Paleet i Oslo, men permer får man jo overalt.) og ark til og litt diverse klistremerker, Karen Marie-klipp og annet egnet pynt for en babybok. Mens jeg gikk gravid samlet jeg på ultralydbilder, skrev ned litt om svangerskapet og laget en liste over alt jeg ville ha med i boken. Og der sluttet det.

Etter at Thomas ble født har boken og boksen med alt jeg kjøpte og samlet bare blitt liggende. Jeg fortsatte å samle. Jeg tok vare på armbåndet han hadde på sykehuset, fødselsannonsen i avisen, kortene han fikk og jeg skrev ned alt av milepæler, hvordan han sov, hva han spiste, de 100 første ordene han sa, de første setningene og tannkart over når han fikk tennene sine. Men jeg gjorde ikke noe mer med det, før nå.

For et par dager siden tok jeg alt jeg hadde kjøpt og samlet og det såvidt påbegynte albumet og satte meg ned ved spisebordet for å endelig gjøre dette ferdig. Jeg hadde det meste skrevet ned, så det handlet i grunnen bare om å lime inn noen velutvalgte bilder (dette skulle ikke bli noe bildealbum, vi lager bildebøker av barna gjennom Japan Photo, så dette albumet skulle bare inneholde et par bilder fra fødselen og så et par i løpet av hvert leveår, fra spesielle hendelser e.l.) og pynte.
Permen. Jeg tror denne blir altfor liten til å samle begge barna i, så jeg må nok på jakt etter en til til Oscar. Det fine med å bruke perm framfor en bok er at om du ikke liker det du lager eller vil endre på rekkefølgen er det enkelt å kaste et ark eller flytte rundt på dem. Blir det stygt i boken kan du ikke bare rive ut en side, så dette gir mye mer frihet.

Dette er jo bare noen små smakebiter av alt som er med. Det fine med å lage boken selv er at man kan velge akkurat det man vil ha med selv.

Noe av det man kan ta med er f.eks.:

- kort beskrivelse av svangerskapet og fødselen (ingen intime detaljer eller ting barn ikke skal kunne vite om)

- ultralydbilder og magebilder

- første bilder etter fødsel og noen velutvalgte bilder fra første leveår, bilder fra første ferie og første jul

- familietre

- tannkart

- oversikt over vekt og lengde

- milepæler

- første ord og setninger

- hånd- og fotavtrykk

- avisoverskrifter (dette hadde jeg planer om å gjøre, men glemte helt. Jeg har forresten selv en bunke aviser, både norske og internasjonale, kjøpt den dagen jeg ble født, og det er et fint minne, så jeg synes egentlig det er litt synd at det ikke ble gjort, men sånn er det bare. Hvis andre har lyst til å gjøre dette råder jeg dem til å delegere denne oppgaven til noen andre, så er man sikret at det blir gjort. Thomas ble født sent på kvelden og det var en tøff fødsel i tillegg til at han ble innlagt på nyfødtavdeling. Å springe i kiosken og be om gårdagens aviser var derfor det aller siste vi tenkte på å gjøre da vi våknet morgenen etter.

Oscar må bare finne seg i at minnene hans bærer preg av at han er nr 2. Jeg hadde hverken tid eller ork til å skrive ned noe om svangerskapet med ham. Jeg merker dessuten allerede at vi tar færre bilder av ham enn vi gjorde av Thomas på samme alder. Vi tok hånd- og fotavtrykk av Thomas da han var to uker gammel. Dette har vi ennå ikke gjort av Oscar. Jeg har husket å ta vare på ting som sykehusbåndet og fødselsannonsen. Og jeg skriver ned milepælene hans også, og tror nok jeg skal få skrevet ned de fleste samt ordene han sier og tannkartet. Så det viktigste blir tatt med, men det er som sagt klare forskjeller. Det kan nok virke litt urettferdig, men jeg tror ikke dette er så fjernt fra virkeligheten rundt om i andre flerbarnshjem. Med førstemann har man ork og lyst til alt. Etterpå er dagene for fulle, i tillegg til at det blir litt "been there, done that". Jeg lurer veldig på hvordan det blir for stakkars nr 3. Vil han i det hele tatt få en minnebok? Jeg får prøve å gjøre mitt ytterste for at det skal bli noenlunde likt.

De små gleder

Innimellom alle de store tingene som skjer i livet er det godt å ta seg tid til å sette pris på de små tingene. Det hverdagslige som man kanskje ikke tenker så mye over, men som til sammen i grunnen utgjør en stor del av livet. Mannen min er bortreist noen dager, og i stillheten i går kveld, etter at barna var i seng, og i morges, kjente jeg ekstra godt etter hvor fine disse små hverdagslige gledene faktisk er.

To sovende katter, og myk kattepels mot huden.


Lukten, og smaken, av nybakt brød.


Et nytt blad som skal nytes i fred og ro.


En prikkete skål til å bli glad av, og sjokolade man ikke trenger å dele med noen.


Hekletøyet mitt, og gleden over å skape noe fint med mine egne hender.


Å være innendørs når det regner.


Hjertet som svulmer når Oscar smiler til meg.


Og roen når han sover søtt og jeg får en stille stund for meg selv.

Litt av hvert.

Det har vært mye ferie og interiør på bloggen i sommer og lite håndarbeid. Det kommer i grunnen av to ting, tiden har gått med til andre ting og når jeg først har satt meg ned med heklenålen så er det store prosjekter som tar tid å bli ferdige med.

I løpet av sommeren har postkassemusa funnet seg en kone. Fru Mus (med det røde skjerfet) trives godt i huset vårt.

Et kjapt strikket teppe i en liten rest av Drops Fabel holder dem gode og varme mens de passer på storebrors post.

Jeg og mannen har brukt ganske mange dager på dette 3000 brikkers puslespillet. Og det har fullstendig tatt over kjøkkenbordet vårt. Noen kvelder satt vi i et par timer og holdt på i hver vår ende, andre ganger rakk jeg å finne en håndfull brikker mens jeg tilfeldigvis var innom kjøkkenet eller bare ventet på at potetene skulle koke. Sakte, men sikkert har det blitt ferdig. Slike store puslespill var noe vi pleide å legge sammen hele familien da jeg var liten, og det var alltid veldig koselig. Jeg liker puslespill med litt humoristiske motiv og hvor det skjer noe overalt. Puslespill med store områder med samme farge er derimot ikke noe særlig, det blir fort kjedelig.

Denne boken gleder jeg meg til å ta fatt på. Så mange fine ting som jeg gleder meg til å lage. Jeg har en stor bestilling med garn som jeg venter på at skal dumpe ned i postkassa, og da setter jeg i gang.

Og så har jeg rukket å komme litt lenger på bølgeteppet mitt. Det går litt opp og ned hvor mye jeg jobber med det. Noen ganger kan jeg sitte et par kvelder på rad og bare hekle i vei mens jeg ser på TV, men så blir jeg fort lei og trenger noe mer avansert å da blir det lagt vekk en stund. Tro om det blir ferdig i år?