Ei lita jente.

Jeg er litt treg med å oppdatere, men det er ikke alltid tiden strekker til som nybakt trebarnsmor. Vår lille Alva kom til verden 17. januar etter en heftig 24 minutters (!) fødsel. Det var godt vi var på sykehuset allerede, ellers hadde jeg aldri rukket fram og fødsel i bilen høres ikke noe særlig ut. Jeg er virkelig sjeleglad jeg aldri aldri aldri skal føde igjen. Hun var 3978 g og 50 cm lang. 

Tiden raser av gårde og nå er hun over seks uker gammel allerede.

De to storebrødrene er så stolte av henne. Vi var veldig spente på hvordan Oscar ville takle det siden han ikke skjønte så mye av det som skulle skje, men han er så flink. Han er ikke sjalu i det hele tatt, er veldig opptatt av å passe på at lillesøster har smokken og koseteppet og er kjempefascinert av ansiktet hennes og de små hendene og føttene. Nå er hverdagen i gang. Mannen er forlengst ferdig med sine to uker etter fødselen, Oscar har blitt parkgutt akkurat som Thomas og jeg synes det er bittelitt mer slitsomt å få tre stykker ut om morgenen for levering i parken. Det kommer til å hjelpe mye bare snøen forsvinner og jeg slipper digre vinterdresser og diverse tilbehør.

En dag gammel. 

Fem uker gammel. 

Trekløveret mitt. :-)

God jul!

Nissen hadde forsynt seg av julekakene vi satte fram og la igjen en liten hilsen. :-) 

Thomas fikk det han hadde ønsket seg aller mest.

Jeg håper alle koser seg glugg ihjel denne fine juleuken. Vi har spist oss stappmett på både julekalkun, koldtbord, julekaker og snop. Vi og guttene har fått utrolig mange fine gaver, vi har vært på aketur og guttene bygger snømann as we speak og vi voksne spiller brettspill (Civilization og Carcassonne går det mye i) hver kveld etter at ungene er i seng.

Bare seks dager igjen av dette året. Håper det blir noen riktig fine dager for alle sammen. :-)

Juleforberedelser

Tiden bare raser av gårde og nå er det plutselig bare en uke igjen til jul. Juleforberedelsene er forsåvidt godt i gang all den tid alle julegaver er innkjøpt og innpakket, julekort og julegaver sendt (i god tid før fristen til og med), juletreet innkjøpt og juleboken tatt fram og skrevet i. Det vi mangler er stort sett baking og matinnkjøp.

Thomas koser seg med både Legokalender og vanlig sjokoladekalender i år, men i tillegg har jeg kjøpt Redd Barna aktivitetskalender. Det er riktignok den samme som i fjor, men da følte jeg Thomas var litt liten til å være med på slikt. I år koser vi oss imidlertid med å lage en ny figur til juleverkstedet hver dag. Her er så langt vi var kommet for noen dager siden. Thomas lager gjerne historier om Mixit, juleuglen, Portofino Post, fru Komfurie og de andre og det er morsomt å høre på. :-)

Jeg broderte julestrømpe til Thomas allerede i 2009, men den ble aldri montert helt ferdig siden den ikke skulle tas i bruk på noen år ennå. I år broderte jeg en til Oscar også, og begge ble sydd sammen og er nå klare til å brukes for aller første gang i år. Jeg tror det blir veldig koselig med personlig julestrømpe, og Thomas virket i allefall veldig fornøyd da han fulgte med på monteringen.

I morgen begynner julebaksten. Jeg vil ha julekakene mine ferskest mulig og uten en tur i fryseren, så du ser ikke meg med stappfulle kakebokser tidlig i desember. I morgen står pepperkaker og pepperkake-Mummihus for tur. Dette blir første år med pepperkakehus etter at vi begynte å feire i eget hus, og jeg er spent på hva Thomas vil synes om det. Morsomt når de blir eldre og kan delta på ting i mye større grad. I år er også første år vi skal sette ut mat til nissen før vi legger oss lille julaften. Jeg er spent på reaksjonen når han ser kakesmulene, kaffeskvett i koppen og "takk" skrevet i klementinskall (og selvsagt julegaver under treet og stappfull julestrømpe). Jeg gleder meg vel så  mye på barnas vegne som på min egen. :-) Oppskrift på verdens beste pepperkaker finner dere forresten her. :-)

Gjett tre ganger...

Huff, jeg kan ikke skryte på meg å være noen aktiv blogger, i allefall ikke det siste halve året. Utrolig at siste innlegg var om sommerferien... Jeg har hatt en skikkelig bloggtørke rett og slett. Lysten har vært der, absolutt. Jeg har sittet i sofaen og tenkt at dette burde jeg skrive et innlegg om, men veien derfra og til å gjøre det er merkelig nok ganske lang av og til.

Jeg tenkte uansett det var passende å starte på'an igjen med å annonsere årets, eller kanskje jeg heller burde si neste års, nyhet. Hvis jeg legger ut noen avslørende bilder av hva jeg har bedrevet sofatiden i det siste med er det nok ikke så vanskelig å gjette. ;-)

Ja, det er i grunnen ganske utrolig å tenke på. Lille store Oscar ble faktisk født i fjor. I fjor! Og nå skal jeg altså til pers igjen. På onsdag er det nøyaktig syv uker til termin (faktisk på min kjære gode, høyt savnede, pappas bursdag, det må bare være et godt tegn), og av farge- og plaggvalget ser dere at vi utrolig nok ikke venter gutt nr 3. Denne gangen blir det faktisk ei jente. Det må vel være et av de store tegnene på heklegalskap at det første jeg gjorde var å dra i garnbutikken og fråtse i jentefarger. :-)

Formen er overraskende nok ganske bra, spesielt med tanke på hvor sliten jeg var på nåværende tidspunkt sist svangerskap. Vi har vært smarte og gjort ferdig alt av julegavehandel så jeg slipper å vagge rundt i butikkene. Jeg håper det skal gå greit å ha julefeiring hos oss, med dertilhørende matlaging, men jeg får være flink og delegere litt til de andre slik at jeg slipper å stå så mye ved kjøkkenbenken. 

Det er like spennende tredje gang og vi gleder oss veldig. Nå håper vi bare de siste ukene går greit, og at formen holder seg greit, og så er det ikke så lenge til familien er komplett. :-)

Ferietid.

Du verden. Det er visst to måneder siden jeg oppdaterte bloggen min. Ikke har jeg noen god unnskyldning heller. Det er bare en blanding av travle dager og litt bloggtørke. Imidlertid har jeg hatt god tid til nye hekleprosjekter, så jeg har jo litt å vise fram fremover. 

Nå er vi midt i sommerferien vår. De første to ukene var vi på ferie i England. Vi fløy til London, leide bil og kjørte opp til en landsby litt utenfor Birmingham hvor vi hadde leid feriehus på en gård. Fantastisk å våkne opp til stillhet bare avbrutt av fuglekvitter og hestevrinsk. Og for en herlig utsikt. 

Det ble tid til mye moro mens vi var der. Størst av alt var selvsagt Thomasland. Fornøyelsesparken Drayton Manor Park inneholder nemlig en stor del bare tiltenkt fans av Thomastoget. Der får man kjøre på togtur med Thomas og Rosie, fly med Jeremy eller Harold og mye annet. Det var spesielt beregnet på små barn, så det var faktisk en god del Oscar kunne være med på også, bare vi var med ham. Fantastisk sted. Ellers tok en en tur med damptog på en museumsjernbane, vi besøkte ThinkTank (et slags teknisk museum) og SeaLife (akvarium) i Birmingham, en park med seks store (og noen av dem ganske vanskelige!) labyrinter og Twycross Zoo for å nevne noe. 

Jeg må bare få si at feriehusferie er fantastisk når man har barn. Så herlig å ha god plass, og ikke minst at barna har et eget rom slik at de voksne ikke trenger være musestille etter sengetid. I tillegg er det både praktisk og litt billigere å ha muligheten til å spise enkelte måltider hjemme og ikke bare måtte spise ute. Leiebil var også herlig. Uten det måtte vi ha bodd midt i en by og vært avhengig av kollektivtrafikk, definitivt mer frihet med bil.

  

Det regnet en del i ferien og hovedgatene i landsbyen flommet over. Litt festlig å se folk ta fram kajakker og padle gjennom sentrum.

 

Feriehuset.

Og den fantastiske utsikten som møtte oss hver morgen. :-)

Pinseferie

Årets pinse ble tilbrakt på det glade vestlandet med mannens familie. Og vi fikk endelig hilst på familiens nyeste medlem som er bare to måneder gammel. Vi kjører vanligvis rundt kysten, siden vi av en eller annen grunn reiser dit mest på vinterhalvåret. I år åpnet veien over Suleskard imidlertid en uke før pinse så da tok vi den veien for litt variasjon. Det er egentlig den foretrukne veien. Uten barn sparer vi fint halvannen time mot kystveien. På turen tok vi oss tid til å stoppe og ta bilder. Det er en utrolig vakker vei med mye å se på.

Heddal Stavkirke

Eidsborg Stavkirke

Utsikt over Dalen i Telemark.

Over Suleskard, her hadde tydeligvis ikke vinteren tatt helt farvel.

Veldig rart å forlate Oslo i 28 grader noen timer tidligere for så å kjøre gjennom meterhøye brøytekanter på fjellet.

Nødhekling.

Ja, så satt jeg der da, fredags kveld, og oppdaget at det ikke var mer garn igjen. Jeg trodde jeg hadde de fem nøstene jeg trengte, men jeg hadde visst bare kjøpt tre. Gode råd var dyre, jeg kunne da ikke gå en hel kveld uten noe å hekle på! Hva skulle man ta seg til?

Helt siden Thomas fikk Ikea lekekjøkken i bursdagsgave i fjor har jeg tenkt at heklede grytekluter hadde vært fint tilbehør, men det har alltid hørtes for kjedelig ut å hekle til at jeg har giddet det. Vel, nå var plutselig prosjekt heklede grytekluter rene himmelen.

Det ferdige resultatet. Dagen etter travet jeg bort til nærmeste garnbutikk, på jakt etter de to siste nøstene jeg trengte, men der var det utsolgt! Hva skulle jeg gjøre hele lørdagen og søndagen uten mer å hekle? Nå måtte jeg virkelig ta fantastien i bruk. Tilfeldighetene ville ha det til at Thomas rev opp legevesken sin. Og mammaen over alle mammaer tenkte at en heklet legeveske måtte da være super. Heldigvis hadde jeg både rødt og hvitt garn klart og satte i gang. Jeg fant på oppskriften underveis, og det gikk faktisk overraskende bra.

Jeg synes faktisk resultatet ble riktig så fint. Mannen min synes det ser ut som en dameveske, men det bryr hverken jeg, Thomas eller Oscar (han liker den veldig godt og har omorganisert innholdet flere ganger daglig) oss om. Det ble en fin heklehelg likevel. :-)