Brokkolimassakren.

Varm lørdag.

Sommervarmen har kommet over oss denne helgen. Da tilbringer man først dagene slik:

...før man koser seg med perfekt sommermat. Tapas med spekeskinke, paprika- og fetaostruller, tomat/mozzarellasalat, oliven, artiskokkhjerter, aïoli og nybakt focaccia (ikke på bildet). Nam nam. :-)

Miffy.

Det har vært noen travle dager, nesten uten tid til hekling, men litt har jeg fått gjort. Denne søte lille kaninen fant jeg på denne bloggen. Den er lett å hekle og går ganske raskt å lage.

Carcassonne.

Jeg er fra en spilleglad familie og har heldigvis funnet en mann som har blitt med på moroa. Vi har skapene fulle av spill og kjøper stadig nye, og selv om noen blir stuet vekk etterhvert har vi en del gjengangere. Et spill vi alle har vært hekta på nesten siden det kom ut for 10 år siden er Carcassonne. Det er et kjempemorsomt brikkebasert strategispill. Det er alltid litt ulikt fra spill til spill slik at man ikke blir lei av det. Og vi skriver ned rekorder og antall seiere for hver spiller, da blir det litt konkurranse av det også. Det er tydeligvis ikke bare vi som liker spillet, for det arrangeres til og med VM i Carcassonne. Det har kommet 12 utvidelser (alltid et godt tegn på at dette er et populært spill) og vi har alle sammen. Det er ikke spesielt vanskelig å lære, men det kan ta litt tid å finne en god strategi. I tillegg kan man spille "snilt", ved at man tar for mye fra de andre spillerne. Det ødelegger ikke spillegleden, for det gir heller rom for å bygge skikkelig store byer og samle masse poeng. Man kan også spille etter alle reglene, det er litt slemmere fordi man selvsagt prøver å ta fra andre poeng og få flere selv. Begge deler er veldig moro, så man kan selv velge hvordan man vil gjøre det. I tillegg til at hovedspillene og utvidelsene kan kjøpes separat finnes det også samlebokser, med både hovedspillet og flere av utvidelsene, noe som er veldig praktisk og ikke minst billigere for de som ikke har noen av dem fra før. Skulle jeg hatt bare ett spill resten av livet hadde det definitivt blitt dette. :-)

Norsk Folkemuseum.

I går var det så herlig vær at vi tok med Thomas sin onkel (min bror) og dro til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Det er et stort museum, for det meste utendørs siden det i hovedsak består av gamle bygninger fra forskjellige landsdeler og tider. Min favoritt er OBOS-gården som ble åpnet i fjor, som rett og slett er en hel bygård som ble gjenoppbygget i museet og de har innredet alle leilighetene etter forskjellige tidsepoker. Kjempemorsomt å se, og flere (dvs vi som ikke er så veldig unge) vil nok kjenner igjen interiøret i noen av leilighetene.

Siden alt er utendørs er det selvsagt en fordel at det ikke regner. De har en café, og det er en liten lekeplass hvor man kan ta en pause og la barna få gjøre noe annet enn å følge etter foreldrene. Vel verdt et besøk for alle som bor på østlandet.

Hagearbeid.

På den ene siden av huset har vi en skråning hvor vi hittil har latt alt mulig rart vokse fritt. Der var det stort sett tilfeldige busker, gress og ugress i et herlig sammensurium. Det er jo ikke som om vi oppholder oss noe i selve skråningen og den synes heller ikke fra der vi vanligvis sitter når vi er ute, men trappen rett ved siden av er enkleste vei fra forsiden til baksiden av huset så vi går jo forbi en del når vi er ute i hagen. Derfor hadde det vært litt hyggelig om den er pen å se på i allefall. Helt ferdig er det ikke, men jeg tenkte jeg skulle vise fram resultatet så langt i allefall.

Vi begynte med å rett og slett dra opp alt av busker og gress/ugress vi ikke ville ha. Vi lot de minste buskene stå igjen (de stod dessuten pent på rad bortover skråningen), samt de som danner naturlig grense mot naboen. Deretter la vi på ny jord, barkduk og bark. Skrubbet også den lave muren på toppen fri for mose, den var jo helt overgrodd og så ikke fin ut. Mens vi holdt på fant vi en barkduk under jord og gress, så det ser ut til at de som bodde her før oss har gjort et forsøk på å fornye skråningen selv, men siden den var stygg og overgrodd allerede da vi kjøpte huset for tre år siden har de nok latt den forfalle en stund. Håper ikke det er et dårlig tegn på at denne skråningen rett og slett ikke vil være fin og velstelt.

Uansett, vi kjøpte noen litt hardføre stauder på Plantasjen og fant noen steiner som vi la litt her og der. I ettertid synes jeg at det kanskje ble litt nakent, så jeg tror vi kommer til å plante litt til og legge ut litt flere steiner etterhvert (og så har vi ikke kjøpt nok bark, så det mangler litt helt ytterst mot naboen, men det synes nok ikke så godt på bildene). Men her er som sagt resultatet så langt.

Førbilde: en overgrodd skråning. Den ser ikke fullt så ille ut midt på sommeren når det er mer grønt, men det er tidlig ennå så da er den mer grå og kjedelig.

Etter, nå ser det i allefall litt mer ryddig ut.

Bokanbefaling: Idas Dans.

Dette er jo egentlig en "gammel" bok (fra 2006) og den var sannsynligvis mye omtalt på den tiden den kom ut, men jeg har vært litt treg av meg og leste den først i påsken i år. Det var også helt tilfeldig for jeg stod i kassen i bokhandelen og skulle betale for andre bøker og kassadamen var litt treg og da fikk jeg studert bøkene som stod på utstilling rett ved siden av (sikkert noe de gjør med vilje) og dermed fant denne boken veien ned i handleposen.

Jeg begynte å lese den samme kveld og klarte faktisk ikke å legge den fra meg før den var ferdiglest. Det ble ikke mye søvn på meg den natten og det hjalp heller ikke at vi skulle tidlig opp og i konfirmasjon dagen etter, boken måtte bare leses ferdig.

For de som er like treg som meg og ikke har lest boken før kan jeg kort si at det er en dagbok skrevet at moren til en 19åring fra den tiden hun får kreftdiagnosen og til hun dør. De deler mange fine tanker og hverdagshistorier. Det er en fin bok om å ta vare på de gode stundene, om familie og gode venner, men også uendelig trist når man følger behandlingen hun får og etterhvert når det går mot slutten. Min svigermor døde av kreft for to år siden, så jeg kjente meg igjen i deler av boken også. Å lese en slik bok er godt og vondt på en gang, og jeg var i allefall rimelig tårevåt da jeg endelig kunne legge boken fra meg og sove.

(Bilde lånt fra norli.no).

Remy.

For de som ikke kjenner igjen denne lille fyren kan jeg fortelle at det er Remy fra filmen Rottatouille. Jeg ble helt forelsket da jeg så at noen hadde lagt ut oppskrift på Remy (her) og jeg måtte bare ha en selv. Dette er uten tvil den vanskeligste amigurumien jeg har laget så langt. Både kokkelua og hender og føtter var veldig knotete å få til, men det gikk greit til slutt. Jeg trodde det skulle bli vanskelig å bruke 1,5 mm pinne (som hun som laget oppskriften brukte) på "vanlig tykt" garn, men det var ikke noe problem. Jeg valgte å lime på øyne (kjøpt på Panduro) framfor å brodere dem selv, for jeg synes det ble finest. Jeg ser han skjeler litt, for pupillen i det ene øyet sitter fast, mens den i det andre har lagt seg ut til siden, så det får være hans lille quirk. Føttene mine ble forresten litt mer krokete enn originalen, men jeg synes han ble fin likevel. :-)

Fredagspizza

Kanskje litt feil å si fredagspizza, siden fredag på ingen måte er fast pizzadag hos oss. Men i dag er likevel fredag og tilfeldigvis skal vi ha hjemmelaget italiensk pizza i dag. Oppskriften har jeg tidligere lagt ut i oppskriftsbloggen her. I dag tror jeg toppingen blir pepperoni eller italiensk salami, oliven, cherrytomater og chili. Og så må jeg ha et godt dryss ruccola på etter steking. Nam nam. :-)

Bokanbefaling: Harlan Coben.

Jeg elsker bøker. Det går ikke en eneste dag uten at jeg må lese noen sider og jeg kjøper så mange bøker at jeg til enhver tid har minst 20 som venter på å bli lest. Mannen min er helt lik, så vi har etterhvert fått litt av en samling. Dette viser bare noen få av de vi har (hyllen oppunder taket går hele veien rundt rommet og vi har flere bokhyller her og der). Sønnen vår mangler heller ikke barnebøker og bokklubber har vi ikke bruk for så mye som vi kjøper til ham.

For tiden holder jeg på med Harlan Cobens siste bok "Caught". Jeg liker veldig godt Harlan Cobens bøker og har fått mannen til å lese dem også (han trengte bare et dytt mot første bok så var han like hekta). Jeg blir alltid fanget fra første side og bøkene er så spennende at det er vanskelig å legge dem fra seg. Jeg liker at de starter med løse tråder i alle retninger og som etterhvert snøres sammen og gir en mening man ikke kunne forstilt seg, og når man tror man har skjønt det meste kommer Coben alltid med et siste sveip med fiskehalen på slutten.

(Siste bilde lånt fra Amazon.)

Liten fugl i luftballong.

Jepp, enda mer amigurumi. Denne gangen en liten fugl som flyr med luftballong. Denne gikk veldig raskt, heklet alt på en kveld mens jeg så en film. Oppskriften fant jeg her.

Litt vinter igjen?

I går var det sol og mildt ute, og Thomas lekte i hagen uten jakke mens jeg koste meg på verandaen. I dag ser det slik ut....

Det var godt pingvinen rakk å få på seg litt klær. ;-)

En vinterkledt pingvin.

Det blir visst mye amigurumi for tiden, men som sagt er jeg litt hekta og mange av dem går overraskende raskt å lage. Denne gjorde jeg ferdig i går. Det er en søt liten vinterkledt pingvin. Den er ikke vanskelig å hekle, men det lille nebbet og den tynneste delen av lua kan være litt fiklete. Oppskriften finnes her.